torsdag 25. november 2010

Platons hulelignelse

Her kommer ett lite innlegg om Platons hulelignelse. Jeg synes dette er ett godt bilde på mennesker som ikke har sikker viten på det de driver med. Platon var Sokrates sin student til å begynne med. Først litt om hva Sokrates tenkte på dette med sikker viten. Sokrates sa at man kunne ikke bare overta andres oppfatninger, for det skaper overhodet ikke visdom. Han sier også at det er bedre å vite at man ingenting vet, enn det å tro at man vet noe, uten at man faktisk gjør det. Alle de menneskene Sokrates samtaler med i Athen, tror de har stor visdom uten at de har kritisk utprøvd sine oppfatninger. De har altså ikke gått "inn i seg selv" og søkt det Sokrates kaller "gudommelig visdom". Dermed er de bare i besittelse av det Sokrates kaller "antagelser", det vil si noe de har overtatt fra andre- de har ikke ekte "visdom" eller "viten" som kommer fra deres sjel. De tror imidlertid at deres høyt menneskelige antagelser er en form for sikker viten. De lurer altså seg selv.

Så til Platons hulelignelse:
Vi forestiller oss at det er noen fanger i en hule. De har levd der hele livet og er lenket fast med ryggen mot hulåpningen. De ser bare innover i hulen. Bak fangene er et stort bål, og mellom fangene og bålet går det en opphøyd vei, hvor folk bærer "alle slags gjenstander, som rager opp over muren, og menneskelige figurer og dessuten dyr, laget av stein og tre og allslags materialer. Det er lett å tenke seg, at noen av bærerne snakker, og andre tier stille". Fangene ser kun skyggebildene av dette, og hører lydene av dukkebærernes tale. Dette er det eneste som fangene kan sanse.
En vitebegjærlig fange frigjør seg og klatrer over muren. Der vil han først bli blendet av bålet og deretter se figurene som kaster skygge. Nå vil han ikke tro sine egne øyne. Og det tar tid før han skjønner at skyggene på veggen er mindre virkelige enn figurene og bålet. Han må nå trekkes videre opp og ut av hulen med makt for ikke å bli stående ved dette "mer virkelige" enn skyggene.
Og når han nå kommer ut av hulen gjentar det hele seg: øynene blir helt blendet av solen, slik at han først ikke kan skjelne noen ting. Etter lang tids tilvending vil han først skimte stjernene om natten og deretter de virkelige ting rundt seg. Etter enda lengre tid vil han innse at alt dette værende har solen som sin mest tilgrunnliggende årsak. Han vil nå ha sett alle tings årsak, den enhet som ligger til grunn for alt. Han klatrer den vanskelige vei ned i hulen for å fortelle de andre om dette. De vil ikke høre på ham - de vil ikke få sin oppfatning av hva som er virkelig rokket ved, og dreper ham.

Hva skal vi lære av denne lignelsen? For min del går det mye på at når noen kommer og forteller deg at de har sett og opplevd noe som du tenker først bare er sprøyt og løgn, så bør vi kanskje lytte. Men igjen er det viktig å spørre dem om de har kommet til dette selv, eller om det bare er antagelser eller en oppfatning de har overtatt av andre.

Jon Henning

Kilder:
Tenkere og ideer. Gyldendal forlag.

mandag 1. november 2010

Intervensjonsteorien

Finnes det ett alternativ til den Darwinistiske læren om menneskets opprinnelse samt den kristne/religøse læren?

 Darwinismen handler om at mennesket stammer fra apene og har utviklet seg gjennom evolusjon, dermed basta! Den religøse læren er at mennesket er skapt av Gud, dermed basta! Sannheten er, etter min virkelighetsoppfattelse at ingen kan bevise noen av delene. Ingen har observert Gud idet han lagde mennesket. Altså dette er en teori som du må tro på. Ingen har heller observert at et dyr utvikler seg til et annet. Altså dette også en teori man må tro på eller gå ut ifra. Her kommer David Humes teori inn om at "Det finnes ingenting i fornuften som ikke allerede har vært i sansene." Hvis du ikke har sanset en apekatt som blir til ett menneske, så må du altså tro det, eller iallefall håpe at det er det som har skjedd.

Men så til den alternative teorien som jeg tenker kan være en kombinasjon av disse to. Denne teorien er også observert da den er grundig nedskrevet da det skjedde. Skeptisk? Vent litt nå. Det finnes mye ufattelig informasjon der ute som du ikke vet om...... enda. Problemet er at du mest sannsynlig bare har trodd på det som er blitt deg fortalt. Er du oppvokst i et religøst hjem tror du på det foreldrene dine har lært deg. Likevel har du sittet å sett på Discovery Channel og lært om Darwins teori. Du har, som alle andre "surfet" på internett og lest litt om det du allerede ville finne. Det er svært få mennesker her i verden som leser på internett, og setter deg grundig inn i informasjonen de leser. Men hva om det finnes noe mer som kanskje ikke er helt stuerent enda, og som kanskje er litt for ufattelig til å svelge på en gang. Jeg synes uansett at det er en spennende teori. ikke minst fordi at det er grundig vitenskapelig bevis for det. Det er bare et spørsmål om hvordan man tolker de vitenskapelige bevisene.

På webbasen til Rolf Kenneth Myrhe kan du lese om følgende forfattere som har følgende teori:

  • Intervensjonsteorien går ut på at Homo sapiens har fått genetisk og/eller kulturell bistand fra en eller flere ET-grupper i fortiden. Erich von Däniken (EvD) er den første og mest kjente talsperson for intervensjonsteorien; den andre personen er Zecharia Sitchin. Vi og vår kultur trenger begge like mye, for de utfyller hverandre fullkomment. EvD er journalisten og eventyreren som reiser Jorden rundt 1-3 ganger hvert år. Han er generalisten som skriver underholdende for det brede folk, og han gir oss profesjonelle fotobøker av det han prater om.

  • Zecharia Sitchin er akademikeren, lingvisten og sumer-eksperten som går maksimalt i dybden på en enkelt ET-gruppe (anunnaki’ene fra Nibiru). Ved å ta de sumeriske tekster bokstavlig gir Sitchin oss den sumeriske versjonen av hvordan denne ET-gruppen genetisk modifiserte noen villmennesker for 300.000 år siden. Det genmodifiserte produktet ble så ytterligere genmodifisert i retning av anunnaki’ene ved at anunnaki-mennene hyppig hadde sex og fikk avkom med ”Jordens døtre”, og ved at hybrid-avkommet gjerne fikk opphøyde posisjoner som (fra et darwinistisk perspektiv) økte deres reproduksjonssuksess. Dette resulterte til slutt i den finmodifiserte arten som vi nå kaller Homo sapiens. De sumeriske tekstene forteller oss også om hvordan anunnaki’ene innledet en prosess med å overføre sin kultur til oss ca. 3700 f.Kr., som varte til ca. 560 f.Kr. da hovedgruppen (men ikke alle) forlot Jorden. Sitchins bøker er (med noen unntak) relativt tunge og vanskelige; de er skrevet for de lærde. Som sagt, vi trenger både EvD og Sitchin; de har hver sin misjon og hvert sitt publikum.

Jeg synes at Zecharia Sitchin sine teorier og tolkninger av sumeriske tekster virker troverdige. Da jeg leste disse for første gang for noen år siden, følte jeg at det ga en god mening i forhold til Bibelen. Det viser seg, ifølge vitenskapen, at selve Mosebøkene i Bibelen bygger på disse sumeriske tavlene. Bibelen er bare en "nyere" forenklet utgave av disse tavlene. Dette materialet er de elste nedskrivningene som finnes i verden. Jeg synes det er fantastisk at vi idag kan lese skrifter som er eldre enn Bibelen og som beskriver tiden og menneskene som levda da. Hva opplevde de? Hvam var disse gudene som kom ned til jorden? Hva reiste de med? Hvor kom de fra? Ønsker du virkelig å sette deg inn i Zecharia Sitchin sin kronologi, og mer om disse spesielle teoriene kan du lese et "kortfattet" sammendrag på norsk her: Menneskets historie. Dette er satt sammen og oversatt av forfatter Rolf Kenneth Myrhe. God lesing!

(ADVARSEL! Hvis du ikke ønsker å forandre på ditt syn på livet og menneskeheten, og er veldig lett påvirkelig, bør du ikke lese og følge denne linken! Vær smart, følg hjertet!)

Jon Henning