Finding Atlantis

Jeg kom, for et års tid siden, over en hjemmeside hvor en fyr hadde noen interessante avisartikler. Disse artiklene blåste liv i min iver etter å finne ut mer om legenden om Atlantis. Avisartiklene inneholdt nemlig observasjoner av merkelige øyer som plutselig dukket opp midt i atlanterhavet under en overfart av to uavhengige skip på vei fra Europa til USA. Året er 1882 og vi vet at det var stor seismisk aktivitet på jorda på den tiden. Jeg ommer tilbake til dette senere i artikkelen.

Men først litt fakta om Atlantis fra Wiki-artikkel.
Historien sier at Atlantis forsvant i havet for 11000 år siden. Ingen vet sikkert hvor beliggenheten til Atlantis er og det finnes en rekke teorier om ulike steder. Blant annet Malta, Santorini, Kreta, Nord Amerika og sist men ikke minst Atlanterhavet. Jeg holder en knapp på Atlanterhavet fordi, for det første ligner navnet på engelsk: Atlan(is)ic Ocean. Likevel er de mye som tyder på at det må ha lagt midt i Atlanterhavet

Bildet som viser hvordan Atlantis kan ha sett ut etter beretninger av Platon

La oss se hva de eldste nedtegnelser sier om beliggenheten. Platons beretninger om Atlantis er å finne i verkene Timaios og Kritias. Disse dialogene, som vanligvis er datert tilbake til ca. 370 f.Kr. er de tidligst kjente referansene til Atlantis. Timaios begynner med en innledning, etterfulgt av en fortelling om skapelser, universets struktur og gamle sivilisasjoner.

Kart som viser hvordan Atlanterhavskontinentet kan ha sett ut etter beskrivelser av Platon.

Jeg lånte boken Timianos på biblioteket for et år siden og fant ut at Atlantis lå utenfor Herakles porter (Gibraltarstredet). Ifølge Platon var Atlantis et land hvor dyktige bønder skapte velluktende frukthager, og hvor det var mange dyr, blant annet en stor elefantbestand. I landets viktigste by lå det utallige herskapsboliger, og på øya i midten lå kongepalasset som i glans og prakt kun ble overgått av tempelet i sentrum av indre borggård som var reist til ære for Poseidon.

Men verken gull eller prakt kunne tilfredstille atlantidene. Deres tiltakende materialisme påkalte gudenes vrede, og hele sivilisasjonen ble, ifølge Kritias, dømt til en rask og dramatisk død. I senere tider har mange ment at Platon påpekte at dette var en metafor for hvordan han mente verdenssamfunnet utviklet seg. Det tror imidlertid ikke jeg. Det er også beretninger ifra Platon at det var både varme og kalde vannkilder på øya, noe som tyder på at det har vært mye seismisk aktivitet. Jeg tror at det for 11000 år siden kan ha vært vulkanutbrudd eller store jordskorpe forskyvninger som kan ha før til at midtatlanterhavsryggen kan ha sunket.


Platon beskrev det som en øy "større enn Libya og Asia satt sammen foran "Herkulessøylene" - Gibraltar stredet.

La oss nå se på hva som hendte ca. 11000 senere da det var stor seismisk aktivitet på jorden. Her kommer de gamle avisartiklene inn. (De to neste avsnittene er oversatt fra Engelsk av meg og kan virke litt forvirrende)

 I Mars 1882, i motsetning til mange angivelige observasjoner av Atlantisruiner før den tid, ble det også rapportert i et skips logg, og også i pressen. Det gjaldt et møte på et dampskip med en uutforsket øy i tungt reiste sjølinjer og uvanlig materiale som ble funnet der av skipets kaptein og hans mannskap.
Fartøyet ble kalt SS Jesmond, et britisk handelsskip over 1495 tonn med kurs for New Orleans med en last av tørket frukt fra sin siste anløpssted i Messina, Sicilia. På Jesmond var kaptein David Robson, innehaver av master sertifikat 27911 i Queen's Merchant Marine.

SS Jesmond passerte gjennom Gibraltarstredet den 1. mars 1882, og seilte ut i åpent hav. Da skipet kom til posisjon 31 ° 25 'N, 28 ° 40' W, omkring 200 miles vest for Madeira, og omtrent like langt sør for Azorene, ble det bemerket at havet var blitt usedvanlig gjørmete og at fartøyet gikk forbi gjennom enorme stimer av død fisk, som om noen plutselig sykdom eller undervannseksplosjon hadde drept dem i milliontall. Rett før møte med fiskebanken, bemerket kaptein Robson røyk i horisonten som han antas kom fra et annet skip.
Dagen etter var fiskestimer med død fisk enda tykkere og røyken i horisonten syntes å komme fra fjellet på ei øy rett mot vest, der, ifølge kartene, var det ingen land for tusenvis av miles. Ettersom SS Jesmond nærmet seg nærheten av øya, slo kaptein Robson ut et anker på cirka tolv miles utenfor land for å finne ut hvorvidt denne uutforsket øy var omgitt av skjær. Selv om kartene indikerte et område dyp på flere tusen favners traff ankeret bunnen på bare syv favner.

Da Robson gikk i land ved et landingsparti, viste det seg til å være en stor øy uten vegetasjon, ingen trær, ingen sandstrender, blottet for alt liv som om den nettopp hadde stått opp fra havet. Fjæra de landet på var dekket med vulkansk debris. Da det var ingen trær, kunne partiet tydelig se et platå begynnelse flere miles unna og røykende fjell utover det.
På landingspartiet helte det varsomt på vei mot sentrum i retning av fjellene, men fant at fremgangen ble avbrutt av en serie av dype chasms(?). For å komme til sentrum ville det ha tatt dager. De returnerte til sin ilandføring og undersøkt en ødelagt klippe, en del som syntes å ha vært delt i en masse løs grus som om det nylig hadde vært utsatt for stor kraft.

En av sjømennene fant en uvanlig pilspiss i knust stein, en oppdagelse som førte kapteinen til å sende til hakker og spader fra skipet slik at mannskapet kunne grave i grusen. Ifølge det han fortalte en reporter fra Times Picayune i New Orleans, hvor han senere forankrede, at han og hans mannskap avdekket "crumbling restene(?)" av "massive vegger." En rekke gjenstander ble avdekket ved graving nær veggene i to dager, derav bronsesverd, ringer, Mallets, helleristninger av hodefigurer og av fugler og dyr, og to vaser og krukker med fragmenter av bein, og et kraniet som var nesten hel og hva som syntes å være en mumie omsluttet av en stein saken omgitt med vulkansk innskudd for å være scarecely skilles form berget seg selv. Den site dagen ble tilbrakt til å få berget sarkofagen ombord i Jesmond. Robson var nå bekymret for urolig vær og besluttet å forlate sin utforskning av øya og fortsette sin kurs.

Flere journalister undersøkte Robson uvanlige funn og ble infomormed av ham at han planla å presentere gjenstander til British Museum. Dessverre for Atlantian forskning, ble imidlertid loggen av Jesmond ødelagt under London blitz av september 1940, sammen med kontorer i Jesmond eiere. Det er ingen rekord ved British Museum of deres å ha mottatt Robson samling. Selv om det er mulig at gjenstandene er filene i capacious Loftsetasjer og kjellere er felles for alle museene. Heller ikke var øya hørt om igjen, andre bare i edsvorne vitnesbyrd kapteinen og mannskapet på Jesmond.


Det er imidlertid noen bekreftelse av hendelsen:
Kaptein Robson var ikke alene om å rapportere å ha sett den mystiske øya. Kaptein James Newdick av damp skonnerten Westbourne, seiler fra Marselles til New York i den samme perioden, rapporterte om ankomst i New York etter å ha observert øya ved 25 º 30 'N, 24 º W. Newdick beretning dukket opp i New York Post, 1. april , 1882. Dersom koordinatene gitt av begge kapteinene var riktige, ville den mystiske øya har målt 20 X 30 miles i området. Den vulkanske aktiviteten som brakte en øy på denne størrelsen til overflaten ville ha drept, trolig gjennom oppvarming av oseanisk vann, en enorm mengde fisk, akkurat som kaptein Robson rapporterte.

Milevis av død fisk som fløt ut fra området, først rapportert av Robson, ble også kommentert av en rekke andre skips kapteiner og opptrådte i en rekke aviser som The New York Times.

Hvordan skal vi forholde oss til denne historien? Jo, vi kan søke eller kontakte de aktuelle avisene New York Times og Times Picayune om de fortsatt har disse gamle avisartiklene. Jeg tviler ikke på at når så mange båter har rappotert om de usedvanlige tingene som skjedde i atlanterhevet på denne tiden, at det er noe idet. Men la oss se på om det var noe spesiell seismisk aktivitet på den tiden. Først i 1889 ble det for første gang registreres et fjernt jordskjelv instrumentalt. Dette skjer i Potsdam, Tyskland hvor man registrerer et japansk jordskjelv. Så et eventuelt jordskjelv i 1882 har derfor aldri blitt målt. Men derimot vet vi at det skjedde en stor begivenhet året etterpå. Nemlig Krakatoa utbruddet i Indonesia.

I en Wiki-artikkel kan vi lese:

Krakatau er en vulkansk øy som ligger i Sundasundet mellom de indonesiske øyene Java og Sumatra. Krakatau er også navnet på vulkanen som dominerer store deler av øya. Vulkanen er kjent for å ha hatt en mengde større utbrudd gjennom historien, som har ført til noen av de mest katastrofale av sitt slag i moderne tid. Vulkanens mest kjente utbrudd fant sted mellom den 26. og 27. august 1883, et utbrudd som går for å være et av de kraftigste noensinne. Utbruddet nådde kategori 6 på VEI-skalaen, noe som tilsvarer 200 megatonn TNT. For å sammenligne var utbruddet 13 000 ganger kraftigere enn Little Boy-bomben som eksploderte over Hiroshima i 1945.

Utbruddet i 1883 førte til at 21 kubikkilometer med stein og aske ble sendt ut i atmosfæren, noe som genererte den høyeste lyden som noensinne har blitt rapportert. Eksplosjonen skal ha blitt hørt så langt unna som i Perth og på Mauritius, henholdsvis 3100 og 5000 km unna. I områdene i nærheten av vulkanen skal totalt 165 bebyggelser ha blitt totalutryddet, mens ytterligere 132 ble delvis skadet. 36 417 mennesker omkom som et resultat av utbruddet, i tillegg til mange tusen som ble hardt skadet.

Men hva kan vi lese om aktiviten før dette utbruddet:Den 20. mai 1883 var den vulkanske aktiviteten høy på Krakatau. Jordskjelv kunne føles fra tid til annen i områdene rundt vulkanen. Damp, røyk og aske veltet til stadighet ut fra vulkanen, og ofte var øya innhyllet i skyer av vulkansk materiale. Utover sommeren 1883 intensiverte aktiviteten seg, og folk kunne med jevne mellomrom høre høye smell etterfulgt av askesøyler som steg opp fra vulkanen.

Riktig nok er denne hendelsen ett år etter hendelsene i Atlanterhavet og at de skjedde på hver sin side av planeten. Men jeg føler likevel at det kan ha en sammenheng fordi sannsynligheten for at en vulken bryter ut kan komme fra plateforskyvninger i jordskorpa. La oss nå legge denne spekuleringen til side og uansett kan vi sjekke kordinatene til de to forskjellige båtene, og om de sannsynligvis kan ha vært i nærheten av noen undervannsvulkaner.

Vi vet at SS Desmond på kordinatene: 31 ° 25 'N, 28 ° 40' W så røyk i horisonten som de trodde var en dampbåt men som viste seg å være en vulkan. Først dagen etterpå kom de fram til dette punkt som de sannsynligvis hadde sett dagen før. Det er her jeg har oppdaget at de muligens har sett et undervannsfjell på idag bare 229 meter dybde, som kan ha reist seg i et kraftig utbrudd.

Litt vanskelig å se, men posisjonen til SS Desmond er ringen nederst. Ringen øverst er klippen på 229 meter under havnivå.





På Goggle Earth kan du selv finne posisjonene slik som jeg ha gjort. Det er virkelig spennende og se at disse avisartiklene ikke nødvendigvis trenger å være tatt ut av det blå. Og sist men ikke minst at det er funnet artefaker på disse klippene.

Bildet viser området hvor klippen på 299 meter under havet ligger. Posissjonen er 32. 03,02,02N og 28. 02,13,26 V.

Ifølge legenden skal Atlantis ha sunket på èn dag. Dette høres ganske rart ut og kan tolkes at det bare er en historie som har gått på folkemunne i tusenvis av år. Men når vi vet at de har skjedd i moderne tid at vulkanske klipper kan reise seg opp av havet, og i tilfeller som Krakatua eksplodere i løpet av en dag, så kke legenden så usannsynlig likevel.

En liten ting som du kan legge merke til er de nestenkvadratiske linjen som finnes utenfor disse posisjonene. De ligger på flere tusen meters dyp og er like mystisk som de er kvadratiske. De minner jo om en by men e altfor stor i skala til å være det.

Som du sikkert har skjønt, kjære leser, så blir dette spekulasjoner. Likevel synes jeg det er en ledetrå eller et hint, om du vil, til noe som burde vært udersøkt nærmere. Et forslag til en slik ekspedisjon kunee for eksempel vært utført av mannen som fant Titanic, Bob Ballard. Den lå jo på 4000 meters dyp så en klippe på 250 metersdyp burde ikke være rare greiene. Det finnes idag dykkere som dykker på slike dybder så en ekspedisjon til disse undervannsfjellene skulle være mulig.

Kjære leser, om du kjenner noen eller vet noe om det du akkurat har lest så vennligst legg igjen en kommentar. Kanskje vi kan utarbeide denne artikkelen mer troverdig om kanskje "pushe" noen undervannsarkeologer til å undersøke disse klippene...... Hvem vet? Men forestill deg at Atlantis en dag blir funnet. Hva da?

Jon Henning

The Shift

Et massivt verdensomspennende fenomen er under fremmarsj og som er spiren til stort håp for fremtiden. Millioner av individer, organisasjoner, foreninger m.m. verden rundt våkner nå opp og omfavner et nytt syn med vekt på deres ansvar for å bidra positivt til vår kollektive fremtid. Vi er midt i den største sosiale transformasjonen i menneskets historie, THE SHIFT. I dette kritiske øyeblikket som vi er inne i nå er det nødvendig at vi gjør massene bevisst om denne globale bevegelsen raskt. Dette evolusjonsfenomenet går bredere og dypere enn det mest synlige SKIFT, miljøbevegelsen. Det involverer vår egen forståelse av hvem vi er som mennesker og vårt ansvar for verden og livet selv. Filmen THE SHIFT gir oss viten om vår rolle i evolusjonsskiftet i vår kollektive bevissthet.

Finn ut mer på: www.theshiftmovie.com

Jeg har plassert min blogg i Nedenes på norske bloggkart!

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Platons hulelignelse

Her kommer ett lite innlegg om Platons hulelignelse. Jeg synes dette er ett godt bilde på mennesker som ikke har sikker viten på det de driver med. Platon var Sokrates sin student til å begynne med. Først litt om hva Sokrates tenkte på dette med sikker viten. Sokrates sa at man kunne ikke bare overta andres oppfatninger, for det skaper overhodet ikke visdom. Han sier også at det er bedre å vite at man ingenting vet, enn det å tro at man vet noe, uten at man faktisk gjør det. Alle de menneskene Sokrates samtaler med i Athen, tror de har stor visdom uten at de har kritisk utprøvd sine oppfatninger. De har altså ikke gått "inn i seg selv" og søkt det Sokrates kaller "gudommelig visdom". Dermed er de bare i besittelse av det Sokrates kaller "antagelser", det vil si noe de har overtatt fra andre- de har ikke ekte "visdom" eller "viten" som kommer fra deres sjel. De tror imidlertid at deres høyt menneskelige antagelser er en form for sikker viten. De lurer altså seg selv.

Så til Platons hulelignelse:
Vi forestiller oss at det er noen fanger i en hule. De har levd der hele livet og er lenket fast med ryggen mot hulåpningen. De ser bare innover i hulen. Bak fangene er et stort bål, og mellom fangene og bålet går det en opphøyd vei, hvor folk bærer "alle slags gjenstander, som rager opp over muren, og menneskelige figurer og dessuten dyr, laget av stein og tre og allslags materialer. Det er lett å tenke seg, at noen av bærerne snakker, og andre tier stille". Fangene ser kun skyggebildene av dette, og hører lydene av dukkebærernes tale. Dette er det eneste som fangene kan sanse.

En vitebegjærlig fange frigjør seg og klatrer over muren. Der vil han først bli blendet av bålet og deretter se figurene som kaster skygge. Nå vil han ikke tro sine egne øyne. Og det tar tid før han skjønner at skyggene på veggen er mindre virkelige enn figurene og bålet. Han må nå trekkes videre opp og ut av hulen med makt for ikke å bli stående ved dette "mer virkelige" enn skyggene.

Og når han nå kommer ut av hulen gjentar det hele seg: øynene blir helt blendet av solen, slik at han først ikke kan skjelne noen ting. Etter lang tids tilvending vil han først skimte stjernene om natten og deretter de virkelige ting rundt seg. Etter enda lengre tid vil han innse at alt dette værende har solen som sin mest tilgrunnliggende årsak. Han vil nå ha sett alle tings årsak, den enhet som ligger til grunn for alt. Han klatrer den vanskelige vei ned i hulen for å fortelle de andre om dette. De vil ikke høre på ham - de vil ikke få sin oppfatning av hva som er virkelig rokket ved, og dreper ham.

Hva skal vi lære av denne lignelsen? For min del går det mye på at når noen kommer og forteller deg at de har sett og opplevd noe som du tenker først bare er sprøyt og løgn, så bør vi kanskje lytte. Men igjen er det viktig å spørre dem om de har kommet til dette selv, eller om det bare er antagelser eller en oppfatning de har overtatt av andre.

Jon Henning

Kilder:
Tenkere og ideer. Gyldendal forlag.

Intervensjonsteorien

Finnes det ett alternativ til den Darwinistiske læren om menneskets opprinnelse samt den kristne/religøse læren?

 Darwinismen handler om at mennesket stammer fra apene og har utviklet seg gjennom evolusjon, dermed basta! Den religøse læren er at mennesket er skapt av Gud, dermed basta! Sannheten er, etter min virkelighetsoppfattelse at ingen kan bevise noen av delene. Ingen har observert Gud idet han lagde mennesket. Altså dette er en teori som du må tro på. Ingen har heller observert at et dyr utvikler seg til et annet. Altså dette også en teori man må tro på eller gå ut ifra. Her kommer David Humes teori inn om at "Det finnes ingenting i fornuften som ikke allerede har vært i sansene." Hvis du ikke har sanset en apekatt som blir til ett menneske, så må du altså tro det, eller iallefall håpe at det er det som har skjedd.

Men så til den alternative teorien som jeg tenker kan være en kombinasjon av disse to. Denne teorien er også observert da den er grundig nedskrevet da det skjedde. Skeptisk? Vent litt nå. Det finnes mye ufattelig informasjon der ute som du ikke vet om...... enda. Problemet er at du mest sannsynlig bare har trodd på det som er blitt deg fortalt. Er du oppvokst i et religøst hjem tror du på det foreldrene dine har lært deg. Likevel har du sittet å sett på Discovery Channel og lært om Darwins teori. Du har, som alle andre "surfet" på internett og lest litt om det du allerede ville finne. Det er svært få mennesker her i verden som leser på internett, og setter deg grundig inn i informasjonen de leser. Men hva om det finnes noe mer som kanskje ikke er helt stuerent enda, og som kanskje er litt for ufattelig til å svelge på en gang. Jeg synes uansett at det er en spennende teori. ikke minst fordi at det er grundig vitenskapelig bevis for det. Det er bare et spørsmål om hvordan man tolker de vitenskapelige bevisene.

På webbasen til Rolf Kenneth Myrhe kan du lese om følgende forfattere som har følgende teori:

• Intervensjonsteorien går ut på at Homo sapiens har fått genetisk og/eller kulturell bistand fra en eller flere ET-grupper i fortiden. Erich von Däniken (EvD) er den første og mest kjente talsperson for intervensjonsteorien; den andre personen er Zecharia Sitchin. Vi og vår kultur trenger begge like mye, for de utfyller hverandre fullkomment. EvD er journalisten og eventyreren som reiser Jorden rundt 1-3 ganger hvert år. Han er generalisten som skriver underholdende for det brede folk, og han gir oss profesjonelle fotobøker av det han prater om.

• Zecharia Sitchin er akademikeren, lingvisten og sumer-eksperten som går maksimalt i dybden på en enkelt ET-gruppe (anunnaki’ene fra Nibiru). Ved å ta de sumeriske tekster bokstavlig gir Sitchin oss den sumeriske versjonen av hvordan denne ET-gruppen genetisk modifiserte noen villmennesker for 300.000 år siden. Det genmodifiserte produktet ble så ytterligere genmodifisert i retning av anunnaki’ene ved at anunnaki-mennene hyppig hadde sex og fikk avkom med ”Jordens døtre”, og ved at hybrid-avkommet gjerne fikk opphøyde posisjoner som (fra et darwinistisk perspektiv) økte deres reproduksjonssuksess. Dette resulterte til slutt i den finmodifiserte arten som vi nå kaller Homo sapiens. De sumeriske tekstene forteller oss også om hvordan anunnaki’ene innledet en prosess med å overføre sin kultur til oss ca. 3700 f.Kr., som varte til ca. 560 f.Kr. da hovedgruppen (men ikke alle) forlot Jorden. Sitchins bøker er (med noen unntak) relativt tunge og vanskelige; de er skrevet for de lærde. Som sagt, vi trenger både EvD og Sitchin; de har hver sin misjon og hvert sitt publikum.

Kilde: http://www.rolfkenneth.no/Erich-von-Daniken.html

Jeg synes at Zecharia Sitchin sine teorier og tolkninger av sumeriske tekster virker troverdige. Da jeg leste disse for første gang for noen år siden, følte jeg at det ga en god mening i forhold til Bibelen. Det viser seg, ifølge vitenskapen, at selve Mosebøkene i Bibelen bygger på disse sumeriske tavlene. Bibelen er bare en "nyere" forenklet utgave av disse tavlene. Dette materialet er de elste nedskrivningene som finnes i verden. Jeg synes det er fantastisk at vi idag kan lese skrifter som er eldre enn Bibelen og som beskriver tiden og menneskene som levda da. Hva opplevde de? Hvam var disse gudene som kom ned til jorden? Hva reiste de med? Hvor kom de fra? Ønsker du virkelig å sette deg inn i Zecharia Sitchin sin kronologi, og mer om disse spesielle teoriene kan du lese et "kortfattet" sammendrag på norsk her: Menneskets historie. Dette er satt sammen og oversatt av forfatter Rolf Kenneth Myrhe. God lesing!

(ADVARSEL! Hvis du ikke ønsker å forandre på ditt syn på livet og menneskeheten, og er veldig lett påvirkelig, bør du ikke lese og følge denne linken! Vær smart, følg hjertet!)

Jon Henning

Tidenes Beste Filmscene!

For ca. 7 år siden jobbet jeg sammen med en danske. Han hadde en film som han ønsket at jeg skulle se. Den het "The Shawshank Redemtion". Vi var en gjeng med ungdommer som samlet oss i en stue med popcorn og brus og begynte å se filmen. Jeg var skeptisk som jeg alltid er til nye filmer men jeg likte tittelen. Han hadde tatt med filmen fra Danmark og den danske tittelen var "En Verden Utenfor". Det var noe underlig vakkert med denne tittelen.

Jeg var i en periode i livet hvor jeg ikke hadde funnet meg til rette med tilværelsen. Jeg var født og oppvokst i et kristent miljø og hvor alt jeg hadde rundt meg dreide seg kun om dette miljøet. Jeg følte at livet måtte være noe mer og jeg ønsket å utforske livet på utsiden av "det normale" liv. Det skulle vise seg å være vanskeligere enn jeg trodde. Etter at jeg hadde sett filmen ble jeg overasket over hvor parallelt mitt liv var med hovedkarakteren Andy. Spesielt likte jeg scenen hvor han kommer med replikken: "Get busy living, or get busy dying". Nedenfor kan du se klippet.
Dette er filmkunst på sitt beste og jeg vil anbefale alle å se den. På norsk heter filmen "Frihetens regn"

Jon Henning

En elgjegers drøm!

Den Irske Elk eller Giant Deer (Megaloceros giganteus), var en art av Megaloceros og en av de største hjortene som noensinne har levd. Sortimentet utvidet over Eurasia, fra Irland til øst for Bajkalsjøen, i løpet av sen pleistocen. Den siste kjente restene av artene har blitt karbon datert til ca 7700 år siden.^[3] Selv om de fleste skjeletter er funnet i irske myrer, dyr var den ikke utelukkende irske og var ikke nært beslektet til noen av de levende arter nå kalt elg, på grunn av dette, navnet "Giant Deer" brukes i enkelte publikasjoner.

 Beskrivelse

Megaloceros giganteus først dukket opp rundt 400.000 år siden. Det muligens utviklet seg fra M. antecedens. Den tidligere Arten - noen ganger regnet som en paleosubspecies M. giganteus antecedens - er tilsvarende, men hadde mer komplekse og kompakt gevir.
Den irske Elk sto ca 2,1 meter (6,9 m) høy på skuldrene, og det hadde den største gevir av alle kjente cervid (maksimalt 3,65 m (12,0 fot) fra spiss til spiss, og veier opp til 40 kilo (88 lb) ). I kroppsstørrelse, irsk Elk matchet de bevarte elgen underarter av Alaska (Alces alces gigas) som den største kjente hjorten.^[4] En betydelig samling av M. giganteus skjeletter kan bli funnet på Natural History Museum i Dublin.

Utviklingen av horn størrelse

Størrelsen av irsk Elk gevir er karakteristiske, og flere teorier har oppstått som til deres evolusjon. En teori var at deres gevir, under konstant og sterk seksuell seleksjon, økte i størrelse fordi hannene brukte dem i kamp om tilgang til hunnene, det ble også foreslått at de til slutt ble så uhåndterlig at den irske Elk ikke kunne bære på normale forretningsmessige av liv og så døde ut. Det var ikke før Stephen Jay Goulder viktig 1974 essay om Megaloceros at denne teorien ble testet grundig.
Gould viste at for hjort generelt, arter med en større kroppsstørrelse har gevir som er mer enn proporsjonalt større, en konsekvens av allometry, eller differensiell vekst på kroppsstørrelse og gevir størrelse under utviklingen. Irsk Elk hadde gevir av akkurat den størrelsen man ville spå fra deres kroppsstørrelse. Dette betyr ikke at seksuell seleksjon spilte ingen rolle i å opprettholde store gevir størrelse, bare at gevir av artene 'forfedre var allerede store til å begynne med. Faktisk, konkluderte Gould at store gevir størrelse og sin posisjon på hodeskallen var meget vedlikeholdt av seksuell seleksjon: de var morfologisk dårlig tilpasset for kamp mellom menn, men deres posisjon var ideelt å presentere dem for å skremme rivaler eller imponere kvinner. I motsetning til andre hjort, M. giganteus hadde ikke engang å snu hodet for å presentere det gevir til best effekt, men kan oppnå dette ved å se rett frem.^[5]

Utryddelse

Restaurering

Diskusjon av årsaken til utryddelse deres har fokusert på gevir (heller enn på deres totale kroppsstørrelse), som kan være mer på grunn av deres innvirkning på observatøren enn noen faktiske eiendom. Noen har foreslått jakt etter mannen var en medvirkende faktor i oppløsningen av den irske Elk som det kan ha vært med andre forhistoriske megafauna, selv forutsatt at den store gevir størrelse begrenset bevegelse av menn gjennom skogkledde områder eller at det var på en annen måte en "maladaptation"(se Gould 1974). Men bevisene for overhunting er tvetydig, og som en kontinental art, ville det ha utviklet seg sammen med mennesker i hele sin eksistens, og antagelig har tilpasset seg deres nærvær.

Et folk minne om den irske Elk en gang var tenkt å bli bevart i Midt High tyske ordet Shelch, et stort dyr som er nevnt i det 13.-tallet Nibelungenlied sammen med daværende bevarte Auro (Dar nach schluch eh schiere, Einen Wisent und Einen Elch, Starcher Ure Vier, und Einen Grimmen Schelch / "Etter dette straks han drepte en Bison og en elg, Av de sterke Wild okser fire, og en enkelt voldsom Schelch."). The Middle irske ordet segh ble også foreslått som en henvisning til den irske Elk.^[6][7] Disse fortolkningene er imidlertid ikke avgjørende.^[8][9]
Nyere forskning påpekte at høye mengder kalsium og fosfat forbindelser er pålagt å danne gevir, og dermed store mengder av disse mineralene er nødvendig for den massive konstruksjoner av irsk Elk. Hannene (og mannlige rådyr generelt) møtte dette kravet delvis fra deres ben, fylle dem fra matplanter etter gevir ble dyrket eller gjenerobring av næringsstoffer fra kasserte gevir (som har blitt observert i de eksisterende hjortedyr). Således, i gevir vekstfasen, Deer var Giant lider av en tilstand som ligner på osteoporose.

Når klimaet endres ved slutten av siste istid, vegetasjonen i dyrets habitat også endret mot arter som formodentlig ikke kunne levere tilstrekkelige mengder av de nødvendige mineraler, i hvert fall i den vestlige delen av utbredelsesområdet. Den siste eksemplaret av M. giganteus i nordlige Sibir, datert til ca 8.000 år siden - lenge etter slutten av siste istid - viser ingen tegn på næringsstoffer stress. De kommer fra en region med et kontinentalt klima , der de foreslåtte endringene vegetasjonen hadde ikke (ennå) oppstod.^[11]
Det er lett å fremme en rekke hypoteser om forsvinningen av de mer lokaliserte populasjoner av denne arten. Situasjonen er mindre klart om den siste avgangen av irsk Elk i det kontinentale Eurasia øst for Ural. Stuart et al. (2004) prøvende tyder på at en kombinasjon av menneskelig tilstedeværelse langs elver og langsom reduksjon i habitat kvalitet i høyereliggende områder presentert de siste irsk Elk med valg av enten gode habitat, men betydelig jakt press, eller generelle fraværet av mennesker i en suboptimal habitat.

Kilde (ovesatt fra engelsk til norsk): http://en.wikipedia.org/wiki/Irish_Elk

Elgjegeren Jon Henning