Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

Hva vil du si er menneskets sterkeste side?

Jeg vil at du skal forestille deg følgende scenario: En gruppe inteligente individer fra en fremmed sivilisasjon fra et fremmed solsystem, følger med på menneskets utvikling de senere århundrene. Hva tror du deres konklusjon om oss ville vært da de rapporterte tilbake til sine ledere på sin planet? Jeg ville sagt: "God til å drepe". For det er nemlig det vi er. Menneskets største fremskritt og oppfinnelser er blitt til med militære hensikter. Prøv om du kan komme på om motivasjonene til en oppfinnelse ikke har en eller annen hensikt enn å erobre eller overta andre menneskers eiendom. Det vil selvsagt være noen oppfinnelser som er gjort med hensikt til å tjene menneskets latskap. Og noen er rett og slett blitt til ved tilfeldigheter. Men hvis vi skal konsentrere oss om det forrige århundre hvor det foregikk to verdenskriger kan vi vel si at menneskeheten tok sine største kvantesprang.

Under 1. verdenskrig gjorde ubåten sitt inntog og ny teknologi og store fremskritt ble gjort med hennsikt i å eliminere fienden.

Likevel kan vi si at det var under 2. verdenskrig til begynte å bli grasalt. Først utviklet vi bomber tilsvarende 10 tonn TNT. I 1945 kom A-bomben på tilsvarende 15000 tonn TNT. I 1952 kom hydrogen fusjon bomben på tilsvarende 10 millioner tonn TNT. Senere har bomber på tilsvarende 57 millioner tonn TNT blitt utviklet. Som sagt, menneskets største utvikling innen fysikken har kommet av at vi er paranoide og livredde hverandre. Istedenfor å prate med hverandre har vi utviklet våpen som er bedre enn den andres for å kunne drepe dem. Disse våpnene er så kraftige at vi kan utslette oss selv.

Du sitter kanskje og tenker nå at det er bare maktsyke ledere i fortiden som elsker å drepe. Men tenk litt etter. Har du aldri blitt ordentlig forbanna på noen og sagt at de burde gå og henge seg? Da ønsker du automatisk en annens død. Eller har du noen gang forestilt deg at kjæresten din blir voldtatt og hvordan du ville reagert på det. Jeg er sikker på at du har forestilt deg at du ville drept den jævelen med kaldt blod. Jeg har iallefal det. Men hvor kommer denne idèen om å drepe egentlig fra?

Om du ikke kjenner deg igjen i forrige avsnitt så vil jeg at du forestiller deg følgende scenario: De utenomjordiske følger med på hva du gjør i stuen din. Der sitter du og skratter og ler samtididg som du jekker deg en øl mens du ser på at Rambo slakter andre mennesker på film. Han løper rundt og skyter og river ut invollene til infødte burmesere. Du fryder deg over at filmeffektene er blitt så bra nå at du faktisk synes at innvoldene til han fyren ser helt ekte ut. Jeg har satt mange ganger og sett på actionfilmer og tatt meg selv i å reagere med humor når mennekser blir drept. Og jo mer grasalt det er, jo morsommere er det. Har vi mennesker en mekanisme som gjør at dreping er gøy?

Da jeg avtjente min førstegangstjeneste hadde vi en soldat fra Fremmedlegionen som holdt foredrag for oss.Det jeg likte med denne fyren var ikke at han fortalte hvor kul han var som hadde drept mennesker og sloss over hele verden. Han berettet om hvordan vi mennesker reagerer på krig. Han kom også med følgende påstand som gjorde at de fleste i salen "fnøs" og ristet på hodet. Han mente nemlig at vi som norske ungdommer hadde oppført oss på samme måte som ungdommene på bildene han viste. Blant annet viste han et bilde av en 16 år gammel soldat i Columbia som samlet på ører og fingre av lik som lå rundt om. Hobbyen hans var å samle på kroppsdeler! Et annet bilde han viste var under en skuddveksling. Han ba oss legge merke til ansiktene til de kjæmpende soldatene. De gliste fra øre til øre og så ut til at de bare deltok i en paintball-krig. "Krig er gøy", sa fyren som holdt foredraget. "Det er slik vi er laget som mennesker", la han til.

Jeg synes jeg ser for meg de utenomjordiske som eventuelt ville kommet og besøkt oss. De hadde observert oss en stund og sagt: "Den der planeten der blir litt for brutal for meg, vi lar dem krige og et par århundre til, så får vi vel heller komme tilbake når de er blitt voksne".

Jon Henning

Nakne damer i musikkvideoer- trenger vi det?

Jeg sa til min kjære for noen år siden at om hundre år danser artistene nakne i musikkvideoene sine. Hun bare fnøs av meg og sa at det kom aldri til å skje. Men jeg tror virkelig at jeg kan få rett likevel. Hvis vi ser på musikkvideoer fra 80-tallet tenker vi gjerne at de er altfor godt kledt. Ja, det er de kanskje i forhold til idag. De kvinnelige artistene har mindre og mindre klær på seg for nettopp å tiltrekke seg seere og salg av plater. Men er de egentlig så flinke å synge? Og er det egentlig så vanskelig å synge idag når vi har autotune?

Forleden dag satt jeg å søkte etter en sjelden låt jeg ville se musikkvideoen til, da jeg kom over denne musikkvideoen:
Jeg aner ikke hva denne ukrainske kvinnen synger om, men jeg vet at hun ser bra ut naken. Men likevel. Er dette en godt komponert symfoni som vil bli husket sammen med Mozart, Bethoven og Grieg? Er dette et billig salgstriks? Eller er det rett og slett bare pinlig?



Når jeg leser flere av kommentarene i youtube ser jeg at mange ønsker å fjerne sensuren på denne videoen. Joda, jeg skjønner dem godt. Og jeg tror at om ikke mange tiår så vil den bli fjernet. I gamle antikke Egypt var det vanlig at sangere og dansere var nakne. I antikke Hellas var alle utøvere i OL nakne. Men på et eller annet tidspunkt rundt kristendommens adkomst begynte vi plutselig å bære klær i absolutt alle anledninger. En logisk forklaring på dette kan være at de kirkelige ledere sammen med den første kristne romerske keiser Konstantin ville ha en stopper på det utsvevende sexlivet til befolkningen. De mente kanskje at ved å vise hud ble man fristet til sex. Dette blir selvfølgelig min spekulasjon, men likevel en logisk tanke i kristen målestokk. Jeg vil tro at dette er noe av det samme muslimene tenker når de vil at kvinner skal dekke seg til og kun vise ansiktet. I noen ekstreme kulturer innefor Islam bæres det også burka som kjent.

Jeg tenker da. Har de religiøse ett poeng? Bør kvinner skjule kroppen sin for at vi menn ikke skal bli fristet til utroskap eller begjæring av vår nestes hustru. Hadde det vært mindre skilsmisser om vestlige kvinner gikk med hijab? Eller er det greit at vi mer og mer blir vant til at kvinner viser fram sin kropp?

På bildet til høyre kan vi se politimannen Bill Norton som sjekker at skjørtet på badedrakten ikke går mer enn 15 centimeter over kneet. Bildet er tatt på Tidal Basin stranden i Washington State i 1922. Så strengt var det altså i USA for "bare" 89 år siden. Men ved litt googling og prat med amerikanere er det fortsatt strengt på Strendene i "the free country". Det som de kaller for nudiststrand betyr at de kan sole seg toppløs. Men disse strendene er under debatt og vil bli nedlagt. Derimot i Europa er det vanlig å se toppløse damer nesten hvor som helst. Og hvis du ikke liker det får du gå ett annet sted. Men slik var det ikke bestandig. For 30-40 år var det heller ikke vanllig å se toppløse damer på Europeiske strender, men nå går bade jenter å gutter i så små truser at du ikke trenger å legge fantasien til engang.

Jeg vil da påstå, at når vi legger linjal på trenden som er i europeiske/vestlige musikkvideoer og strender, ja så går vi sikkert naken rundt alle man uten å tenke over det. Er vi da kommet tilbake til antikkens trender, hvor det er greit og trendy å være naken? Vil vi da få et sexsamfunn hvor alle ligger med alle som i såkalte orgier som det foregikk i antikken. Mulig. Men tenk nå litt etter. Når du drar til syden en uke eller to i februar. Du er bleik og vinterdeprimert. I Norge går alle jentene i "onepiece" dresser som kan settes i kategori med burka. Du klarer ikke forestille deg hvordan disse kvinnene ser ut uten klær. Men så står du der på bassengkanten og speider etter en ledig solseng. Og her ligger jentene på rekke og rad. Ikke uten en trå, men med en trå som dekker, ja nesten ingenting. Du blir oppspilt og pinlig berørt med engang, og kona ser stygt på deg, men du går videre fordet. Dag 2. Du legger merke til det, men tenker ikke noe videre over det. Dag 3. Det er helt greit med toppløse damer. Det ble jo ikke noen orgie av det. Senere tar du og kona en tur på stranden. Dere går igjennom nudistsonen. Her er alle nakne. I begynnelsen er det litt rart, men etter en stund tenker du ikke på det lenger

Hvorfor er det slik at kvinner er mest spennende når de har klær på, og når de tar dem av så går det en stund så er du ikke så oppspilt lenger? Min konklusjon er at som den ukrainske artisten i videoen som er sensurert er mer spennende med sensur enn hvis den hadde vært uten. Vi vet at hun er naken men kan ikke se det. Hadde hun vært naken ville det hele bare blitt vulgært og pinlig. Kanskje vi bare skal beholde litt av klærne og sensuren på likevel. For å beholde spenningen mener jeg.......

Jon Henning

(P.S. ønsker du å se litt av den usensurerte versjonen av videoen kan du klikke her)

Mystiske Hodeskaller

Etter flere år med fasinasjon og undring, over diverse bilder og videoer jeg har kommet over på internett, føler jeg nå at det er på tide at jeg samler opp og pupliserer det jeg har kommet over. Det gjerder endel deformerte hodeskaller som har dukket opp under utgravninger flere steder rundt om i verden. Vitenskapsmenn har har store problemer med å forklare disse funnene da de ikke stemmer med den typiske indoktrinerte Darwinismen. Som dere vet kjære lesere så elsker jeg situsjoner der vitenskapsmenn blir satt fast. Ikke fordi jeg vil latterliggjøre vitenskapen, nei langt derifra. Men fordi det fortsatt finnes "hvite flekker" på denne planeten som fortsatt ikke er oppklart. Dette gir rom for oss som liker å filosofere og undre oss om hva som kan være svaret på disse gåtene. Jeg vil derfor i denne artikkelen presentere endel bildemateriale. Jeg tror, at alle disse bildene er ekte, men du kan selv gjøre den researchen for å finne ut selv om du kan stole på dem. Jeg har selv laget noen tolkninger på fenomenet og har også prøvd å trekke noen paraleller og sammenhenger til noen kontroversielle teorier. Det som er spennende er jo at vi ikke helt vet svarene enda.

La oss begynne:




Peru

Disse ulike langstrakt hodeskallen stammer fra Peru. De ble utgravd i Nazca - nær den mystiske Nazca linjene. Som med rase, sammen med skjelettrester avslører at disse menneskene var ekstremt høye - opptil ni meter i høyde. Lignende hodeskaller har vært gravd i Mexico og er utstilt i museer. Noen av de langstrakte hodeskallen viste tegn til gammel hjerne kirurgi, noe som antyder en avansert kunnskap og forståelse av biologi. Vitenskapsmenn har foreslått at hodeskallen ble forandret av en prosess med å binde opp skallen i barndommen, da kraniale bein er myke. Dette blir fortsatt gjort idag i noen få kulturer. Som bilder viser nedenfor kan det gjøres til en viss grad uten at gjernen blir ødelagt, men som disse bildene viser hadde disse menneskene enorme gjerner. Og som vitenskapen hevder idag- jo større gjerne, jo mer intelligens.

Likevel, om vi skal tro på teorien om at disse menneskene ønsket å deformere hodet sitt, hvem var det egentlig de ønsket å likne. Ble det en trend i tiden hvor det å ha stort hode var sexy, som i vår tid at kvinner må ha store bryster for å være attraktive? Noen vitenskapsmenn hevder at de ville se ut som gudene. Da lurer jeg på. Hvem var så disse gudene?



Fra Nasca Museum i Lima, Peru



Sibir

Man skulle tro at dette med å deformere hodene var en trend som foregikk i det pre-histroiske Syd-og mellom Amerika. Men i 2009 dukket det opp liknenede hodeskaller i Sibir i Russland. Her er litt info om det jeg har funnet:

Den aktuelle 2009 nyheten om funn av `langstrakte kranier 'nær Omsk i Sibir. Sitat: - "Vitenskapsmenn på Omsk Museum of History and Culture har ingen sikre svar på opprinnelsen av disse kranier, som ble funnet i gravhauger som antas å date fra det 4. århundre e.Kr.
På grunn av hodeskallens 'bisarre form ville de ikke vise dem for publikum, fordi de fryktet at mennesker kan bli for sjokkert. `Det har  virkelig sjokkert og selv skremt folk. Fordi skallens form var uvanlig for et menneske sier Igor Skandakov, direktør i Omsk Museum of History and Culture.

Forskere sier at hodeskallen har merker som kan skyldes kunstig deformasjon av en normal skallen. De aner at de gamle samfunn bevisst deformerte hodeskallen av sine barn, ved å tvinge gjennom en hodetrykker, nesten fra første øyeblikk fødselen. Hvorfor de kunne ha gjort dette er ikke klart. "


Her er en liten video:

Den hornete skallen

Under en arkeologiske utgravninger i Sayre, Bradford County i Pennsylvania i 1880, ble en rekke hodeskaller avdekket. Disse skjelettene var anatomisk riktig, unntatt for anomali av sine anslag, to inches over øyebrynet, og det faktum at gjennomsnittlig høyde i livet ville ha vært om lag sju meter høy. Knoklene ble sendt til den amerikanske Gransker Museum i Philadelphia, hvor de ble stjålet - aldri å bli sett igjen.

Jeg for min del synes dette høres merkelig ut. Etter litt søk på internett har jeg funnet en rekke bilder
på liknende fenomener idag.
I VG den 09.03.2010 kunne vi lese følgende.


Zhang Ruifang har fått et djevelsk problem: Et seks centimeter langt horn i pannen.
 Den 101 år gamle kvinnen merket først at noe var galt for rundt et år siden. Siden da har hornet bare vokst, og nå virker det som en ny utvekst begynner å komme frem på den andre siden av pannen, skriver avisen Daily Mail. Kvinnens yngste sønn, Zhang Guozheng (60), sier at det begynte som et lite område med ru hud på pannen hennes. Nå har hornet vokst til seks centimeter, og det virker som et nytt dukker opp på den andre  

Starchild skallen

Denne særegne hodeskalle ble funnet i en gruve tunnel, 100 miles Southwest i Chihuahua. Dental analyse har

konstatert at hodeskallen er at av en fem år gammelt barn. Imidlertid er det indre av skallen 20cm større enn

gjennomsnittet voksen cranial cavity. Synsnerven ligger i bunnen av øyet socket, snarere enn rygg.

Baksiden av skallen er flate, men ikke med kunstige midler. Datering plasserer skallen alder på ca 1100 f.Kr.. DNA-testing har fastslått at barnet hadde en menneskelig mor, men nyttige lengder av kjernefysiske DNA for videre testing

ikke kunne gjenopprettes. I 2004 avslørte Royal Holloway College ved University of London "fiber" i benet i kraniet og en

rødlig rest, som ikke er kjent eller registrert å eksistere før funnet. Du kan lese mer of denne skallen her.

Siste nytt i denne saken er at i 2010 ble det tatt gentester av skallen. Det viser seg at den innholder gener som aldri før er påvist i menneskelig DNA. Altså spekuleres det i at dette er en hybrid av menneske og utenomjordisk. SPRØTT!

Her er en film om hodeskallen:

Starchild 2

Dette skjelettet som har blitt kalt den andre Star Child ble oppdaget i Uberaba, Brasil og er i dag oppbevart i Wilson Estanovic Museum of Natural History i Uberaba, Brasil.


Egypt:


Det finnes også egyptiske hyreoglyfer og byster som viser mennesker med forlengede hodeskaller. Spørsmålet er vel egentlig. Er det noen sammenheng?

Robert Connolly Funn

Robert Connolly var å forsker på papiret "In Search of Ancient Wisdom» da han kom over disse fascinerende hodeskaller. Løpet av sin forskning har Robert fotografert dem:

Denne skallen er i alle henseender ligner moderne hodeskaller, bare med flere faktorer ut av proporsjoner. Størrelsen på øyehulene er ca 15% større enn normalt. The cranial cavity er dobbelt nesten som i et normalt menneske - den estimerte cranial kapasitet varierer mellom minimum på 2600 cm3 til 3200 cm3. 

Over: Den nedre kjevebeinet av skallen mangler.

Hva som er merkbart om restene av ansikts-delen er at dets egenskaper er helt innenfor rekkevidde av en normal menneskelig hodeskalle. The cranial cavity, derimot, er svært stor - med hulrom over 3000cm3 Også de to utstikkende "lapper" er svært uregelrett.

Min konklusjon i dette er at det burde vært fosket mer på dette området. Det er absolutt vert en doktorgrad og lage en avhandling hvor man samler trådene og prøver å finne et mønster i fenomenet med forlengede hodeskaller.

Jon Henning

Finding Atlantis

Jeg kom, for et års tid siden, over en hjemmeside hvor en fyr hadde noen interessante avisartikler. Disse artiklene blåste liv i min iver etter å finne ut mer om legenden om Atlantis. Avisartiklene inneholdt nemlig observasjoner av merkelige øyer som plutselig dukket opp midt i atlanterhavet under en overfart av to uavhengige skip på vei fra Europa til USA. Året er 1882 og vi vet at det var stor seismisk aktivitet på jorda på den tiden. Jeg ommer tilbake til dette senere i artikkelen.

Men først litt fakta om Atlantis fra Wiki-artikkel.
Historien sier at Atlantis forsvant i havet for 11000 år siden. Ingen vet sikkert hvor beliggenheten til Atlantis er og det finnes en rekke teorier om ulike steder. Blant annet Malta, Santorini, Kreta, Nord Amerika og sist men ikke minst Atlanterhavet. Jeg holder en knapp på Atlanterhavet fordi, for det første ligner navnet på engelsk: Atlan(is)ic Ocean. Likevel er de mye som tyder på at det må ha lagt midt i Atlanterhavet

Bildet som viser hvordan Atlantis kan ha sett ut etter beretninger av Platon

La oss se hva de eldste nedtegnelser sier om beliggenheten. Platons beretninger om Atlantis er å finne i verkene Timaios og Kritias. Disse dialogene, som vanligvis er datert tilbake til ca. 370 f.Kr. er de tidligst kjente referansene til Atlantis. Timaios begynner med en innledning, etterfulgt av en fortelling om skapelser, universets struktur og gamle sivilisasjoner.

Kart som viser hvordan Atlanterhavskontinentet kan ha sett ut etter beskrivelser av Platon.

Jeg lånte boken Timianos på biblioteket for et år siden og fant ut at Atlantis lå utenfor Herakles porter (Gibraltarstredet). Ifølge Platon var Atlantis et land hvor dyktige bønder skapte velluktende frukthager, og hvor det var mange dyr, blant annet en stor elefantbestand. I landets viktigste by lå det utallige herskapsboliger, og på øya i midten lå kongepalasset som i glans og prakt kun ble overgått av tempelet i sentrum av indre borggård som var reist til ære for Poseidon.

Men verken gull eller prakt kunne tilfredstille atlantidene. Deres tiltakende materialisme påkalte gudenes vrede, og hele sivilisasjonen ble, ifølge Kritias, dømt til en rask og dramatisk død. I senere tider har mange ment at Platon påpekte at dette var en metafor for hvordan han mente verdenssamfunnet utviklet seg. Det tror imidlertid ikke jeg. Det er også beretninger ifra Platon at det var både varme og kalde vannkilder på øya, noe som tyder på at det har vært mye seismisk aktivitet. Jeg tror at det for 11000 år siden kan ha vært vulkanutbrudd eller store jordskorpe forskyvninger som kan ha før til at midtatlanterhavsryggen kan ha sunket.


Platon beskrev det som en øy "større enn Libya og Asia satt sammen foran "Herkulessøylene" - Gibraltar stredet.

La oss nå se på hva som hendte ca. 11000 senere da det var stor seismisk aktivitet på jorden. Her kommer de gamle avisartiklene inn. (De to neste avsnittene er oversatt fra Engelsk av meg og kan virke litt forvirrende)

 I Mars 1882, i motsetning til mange angivelige observasjoner av Atlantisruiner før den tid, ble det også rapportert i et skips logg, og også i pressen. Det gjaldt et møte på et dampskip med en uutforsket øy i tungt reiste sjølinjer og uvanlig materiale som ble funnet der av skipets kaptein og hans mannskap.
Fartøyet ble kalt SS Jesmond, et britisk handelsskip over 1495 tonn med kurs for New Orleans med en last av tørket frukt fra sin siste anløpssted i Messina, Sicilia. På Jesmond var kaptein David Robson, innehaver av master sertifikat 27911 i Queen's Merchant Marine.

SS Jesmond passerte gjennom Gibraltarstredet den 1. mars 1882, og seilte ut i åpent hav. Da skipet kom til posisjon 31 ° 25 'N, 28 ° 40' W, omkring 200 miles vest for Madeira, og omtrent like langt sør for Azorene, ble det bemerket at havet var blitt usedvanlig gjørmete og at fartøyet gikk forbi gjennom enorme stimer av død fisk, som om noen plutselig sykdom eller undervannseksplosjon hadde drept dem i milliontall. Rett før møte med fiskebanken, bemerket kaptein Robson røyk i horisonten som han antas kom fra et annet skip.
Dagen etter var fiskestimer med død fisk enda tykkere og røyken i horisonten syntes å komme fra fjellet på ei øy rett mot vest, der, ifølge kartene, var det ingen land for tusenvis av miles. Ettersom SS Jesmond nærmet seg nærheten av øya, slo kaptein Robson ut et anker på cirka tolv miles utenfor land for å finne ut hvorvidt denne uutforsket øy var omgitt av skjær. Selv om kartene indikerte et område dyp på flere tusen favners traff ankeret bunnen på bare syv favner.

Da Robson gikk i land ved et landingsparti, viste det seg til å være en stor øy uten vegetasjon, ingen trær, ingen sandstrender, blottet for alt liv som om den nettopp hadde stått opp fra havet. Fjæra de landet på var dekket med vulkansk debris. Da det var ingen trær, kunne partiet tydelig se et platå begynnelse flere miles unna og røykende fjell utover det.
På landingspartiet helte det varsomt på vei mot sentrum i retning av fjellene, men fant at fremgangen ble avbrutt av en serie av dype chasms(?). For å komme til sentrum ville det ha tatt dager. De returnerte til sin ilandføring og undersøkt en ødelagt klippe, en del som syntes å ha vært delt i en masse løs grus som om det nylig hadde vært utsatt for stor kraft.

En av sjømennene fant en uvanlig pilspiss i knust stein, en oppdagelse som førte kapteinen til å sende til hakker og spader fra skipet slik at mannskapet kunne grave i grusen. Ifølge det han fortalte en reporter fra Times Picayune i New Orleans, hvor han senere forankrede, at han og hans mannskap avdekket "crumbling restene(?)" av "massive vegger." En rekke gjenstander ble avdekket ved graving nær veggene i to dager, derav bronsesverd, ringer, Mallets, helleristninger av hodefigurer og av fugler og dyr, og to vaser og krukker med fragmenter av bein, og et kraniet som var nesten hel og hva som syntes å være en mumie omsluttet av en stein saken omgitt med vulkansk innskudd for å være scarecely skilles form berget seg selv. Den site dagen ble tilbrakt til å få berget sarkofagen ombord i Jesmond. Robson var nå bekymret for urolig vær og besluttet å forlate sin utforskning av øya og fortsette sin kurs.

Flere journalister undersøkte Robson uvanlige funn og ble infomormed av ham at han planla å presentere gjenstander til British Museum. Dessverre for Atlantian forskning, ble imidlertid loggen av Jesmond ødelagt under London blitz av september 1940, sammen med kontorer i Jesmond eiere. Det er ingen rekord ved British Museum of deres å ha mottatt Robson samling. Selv om det er mulig at gjenstandene er filene i capacious Loftsetasjer og kjellere er felles for alle museene. Heller ikke var øya hørt om igjen, andre bare i edsvorne vitnesbyrd kapteinen og mannskapet på Jesmond.


Det er imidlertid noen bekreftelse av hendelsen:
Kaptein Robson var ikke alene om å rapportere å ha sett den mystiske øya. Kaptein James Newdick av damp skonnerten Westbourne, seiler fra Marselles til New York i den samme perioden, rapporterte om ankomst i New York etter å ha observert øya ved 25 º 30 'N, 24 º W. Newdick beretning dukket opp i New York Post, 1. april , 1882. Dersom koordinatene gitt av begge kapteinene var riktige, ville den mystiske øya har målt 20 X 30 miles i området. Den vulkanske aktiviteten som brakte en øy på denne størrelsen til overflaten ville ha drept, trolig gjennom oppvarming av oseanisk vann, en enorm mengde fisk, akkurat som kaptein Robson rapporterte.

Milevis av død fisk som fløt ut fra området, først rapportert av Robson, ble også kommentert av en rekke andre skips kapteiner og opptrådte i en rekke aviser som The New York Times.

Hvordan skal vi forholde oss til denne historien? Jo, vi kan søke eller kontakte de aktuelle avisene New York Times og Times Picayune om de fortsatt har disse gamle avisartiklene. Jeg tviler ikke på at når så mange båter har rappotert om de usedvanlige tingene som skjedde i atlanterhevet på denne tiden, at det er noe idet. Men la oss se på om det var noe spesiell seismisk aktivitet på den tiden. Først i 1889 ble det for første gang registreres et fjernt jordskjelv instrumentalt. Dette skjer i Potsdam, Tyskland hvor man registrerer et japansk jordskjelv. Så et eventuelt jordskjelv i 1882 har derfor aldri blitt målt. Men derimot vet vi at det skjedde en stor begivenhet året etterpå. Nemlig Krakatoa utbruddet i Indonesia.

I en Wiki-artikkel kan vi lese:

Krakatau er en vulkansk øy som ligger i Sundasundet mellom de indonesiske øyene Java og Sumatra. Krakatau er også navnet på vulkanen som dominerer store deler av øya. Vulkanen er kjent for å ha hatt en mengde større utbrudd gjennom historien, som har ført til noen av de mest katastrofale av sitt slag i moderne tid. Vulkanens mest kjente utbrudd fant sted mellom den 26. og 27. august 1883, et utbrudd som går for å være et av de kraftigste noensinne. Utbruddet nådde kategori 6 på VEI-skalaen, noe som tilsvarer 200 megatonn TNT. For å sammenligne var utbruddet 13 000 ganger kraftigere enn Little Boy-bomben som eksploderte over Hiroshima i 1945.

Utbruddet i 1883 førte til at 21 kubikkilometer med stein og aske ble sendt ut i atmosfæren, noe som genererte den høyeste lyden som noensinne har blitt rapportert. Eksplosjonen skal ha blitt hørt så langt unna som i Perth og på Mauritius, henholdsvis 3100 og 5000 km unna. I områdene i nærheten av vulkanen skal totalt 165 bebyggelser ha blitt totalutryddet, mens ytterligere 132 ble delvis skadet. 36 417 mennesker omkom som et resultat av utbruddet, i tillegg til mange tusen som ble hardt skadet.

Men hva kan vi lese om aktiviten før dette utbruddet:Den 20. mai 1883 var den vulkanske aktiviteten høy på Krakatau. Jordskjelv kunne føles fra tid til annen i områdene rundt vulkanen. Damp, røyk og aske veltet til stadighet ut fra vulkanen, og ofte var øya innhyllet i skyer av vulkansk materiale. Utover sommeren 1883 intensiverte aktiviteten seg, og folk kunne med jevne mellomrom høre høye smell etterfulgt av askesøyler som steg opp fra vulkanen.

Riktig nok er denne hendelsen ett år etter hendelsene i Atlanterhavet og at de skjedde på hver sin side av planeten. Men jeg føler likevel at det kan ha en sammenheng fordi sannsynligheten for at en vulken bryter ut kan komme fra plateforskyvninger i jordskorpa. La oss nå legge denne spekuleringen til side og uansett kan vi sjekke kordinatene til de to forskjellige båtene, og om de sannsynligvis kan ha vært i nærheten av noen undervannsvulkaner.

Vi vet at SS Desmond på kordinatene: 31 ° 25 'N, 28 ° 40' W så røyk i horisonten som de trodde var en dampbåt men som viste seg å være en vulkan. Først dagen etterpå kom de fram til dette punkt som de sannsynligvis hadde sett dagen før. Det er her jeg har oppdaget at de muligens har sett et undervannsfjell på idag bare 229 meter dybde, som kan ha reist seg i et kraftig utbrudd.

Litt vanskelig å se, men posisjonen til SS Desmond er ringen nederst. Ringen øverst er klippen på 229 meter under havnivå.





På Goggle Earth kan du selv finne posisjonene slik som jeg ha gjort. Det er virkelig spennende og se at disse avisartiklene ikke nødvendigvis trenger å være tatt ut av det blå. Og sist men ikke minst at det er funnet artefaker på disse klippene.

Bildet viser området hvor klippen på 299 meter under havet ligger. Posissjonen er 32. 03,02,02N og 28. 02,13,26 V.

Ifølge legenden skal Atlantis ha sunket på èn dag. Dette høres ganske rart ut og kan tolkes at det bare er en historie som har gått på folkemunne i tusenvis av år. Men når vi vet at de har skjedd i moderne tid at vulkanske klipper kan reise seg opp av havet, og i tilfeller som Krakatua eksplodere i løpet av en dag, så kke legenden så usannsynlig likevel.

En liten ting som du kan legge merke til er de nestenkvadratiske linjen som finnes utenfor disse posisjonene. De ligger på flere tusen meters dyp og er like mystisk som de er kvadratiske. De minner jo om en by men e altfor stor i skala til å være det.

Som du sikkert har skjønt, kjære leser, så blir dette spekulasjoner. Likevel synes jeg det er en ledetrå eller et hint, om du vil, til noe som burde vært udersøkt nærmere. Et forslag til en slik ekspedisjon kunee for eksempel vært utført av mannen som fant Titanic, Bob Ballard. Den lå jo på 4000 meters dyp så en klippe på 250 metersdyp burde ikke være rare greiene. Det finnes idag dykkere som dykker på slike dybder så en ekspedisjon til disse undervannsfjellene skulle være mulig.

Kjære leser, om du kjenner noen eller vet noe om det du akkurat har lest så vennligst legg igjen en kommentar. Kanskje vi kan utarbeide denne artikkelen mer troverdig om kanskje "pushe" noen undervannsarkeologer til å undersøke disse klippene...... Hvem vet? Men forestill deg at Atlantis en dag blir funnet. Hva da?

Jon Henning

The Shift

Et massivt verdensomspennende fenomen er under fremmarsj og som er spiren til stort håp for fremtiden. Millioner av individer, organisasjoner, foreninger m.m. verden rundt våkner nå opp og omfavner et nytt syn med vekt på deres ansvar for å bidra positivt til vår kollektive fremtid. Vi er midt i den største sosiale transformasjonen i menneskets historie, THE SHIFT. I dette kritiske øyeblikket som vi er inne i nå er det nødvendig at vi gjør massene bevisst om denne globale bevegelsen raskt. Dette evolusjonsfenomenet går bredere og dypere enn det mest synlige SKIFT, miljøbevegelsen. Det involverer vår egen forståelse av hvem vi er som mennesker og vårt ansvar for verden og livet selv. Filmen THE SHIFT gir oss viten om vår rolle i evolusjonsskiftet i vår kollektive bevissthet.

Finn ut mer på: www.theshiftmovie.com

Jeg har plassert min blogg i Nedenes på norske bloggkart!

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Platons hulelignelse

Her kommer ett lite innlegg om Platons hulelignelse. Jeg synes dette er ett godt bilde på mennesker som ikke har sikker viten på det de driver med. Platon var Sokrates sin student til å begynne med. Først litt om hva Sokrates tenkte på dette med sikker viten. Sokrates sa at man kunne ikke bare overta andres oppfatninger, for det skaper overhodet ikke visdom. Han sier også at det er bedre å vite at man ingenting vet, enn det å tro at man vet noe, uten at man faktisk gjør det. Alle de menneskene Sokrates samtaler med i Athen, tror de har stor visdom uten at de har kritisk utprøvd sine oppfatninger. De har altså ikke gått "inn i seg selv" og søkt det Sokrates kaller "gudommelig visdom". Dermed er de bare i besittelse av det Sokrates kaller "antagelser", det vil si noe de har overtatt fra andre- de har ikke ekte "visdom" eller "viten" som kommer fra deres sjel. De tror imidlertid at deres høyt menneskelige antagelser er en form for sikker viten. De lurer altså seg selv.

Så til Platons hulelignelse:
Vi forestiller oss at det er noen fanger i en hule. De har levd der hele livet og er lenket fast med ryggen mot hulåpningen. De ser bare innover i hulen. Bak fangene er et stort bål, og mellom fangene og bålet går det en opphøyd vei, hvor folk bærer "alle slags gjenstander, som rager opp over muren, og menneskelige figurer og dessuten dyr, laget av stein og tre og allslags materialer. Det er lett å tenke seg, at noen av bærerne snakker, og andre tier stille". Fangene ser kun skyggebildene av dette, og hører lydene av dukkebærernes tale. Dette er det eneste som fangene kan sanse.

En vitebegjærlig fange frigjør seg og klatrer over muren. Der vil han først bli blendet av bålet og deretter se figurene som kaster skygge. Nå vil han ikke tro sine egne øyne. Og det tar tid før han skjønner at skyggene på veggen er mindre virkelige enn figurene og bålet. Han må nå trekkes videre opp og ut av hulen med makt for ikke å bli stående ved dette "mer virkelige" enn skyggene.

Og når han nå kommer ut av hulen gjentar det hele seg: øynene blir helt blendet av solen, slik at han først ikke kan skjelne noen ting. Etter lang tids tilvending vil han først skimte stjernene om natten og deretter de virkelige ting rundt seg. Etter enda lengre tid vil han innse at alt dette værende har solen som sin mest tilgrunnliggende årsak. Han vil nå ha sett alle tings årsak, den enhet som ligger til grunn for alt. Han klatrer den vanskelige vei ned i hulen for å fortelle de andre om dette. De vil ikke høre på ham - de vil ikke få sin oppfatning av hva som er virkelig rokket ved, og dreper ham.

Hva skal vi lære av denne lignelsen? For min del går det mye på at når noen kommer og forteller deg at de har sett og opplevd noe som du tenker først bare er sprøyt og løgn, så bør vi kanskje lytte. Men igjen er det viktig å spørre dem om de har kommet til dette selv, eller om det bare er antagelser eller en oppfatning de har overtatt av andre.

Jon Henning

Kilder:
Tenkere og ideer. Gyldendal forlag.

Intervensjonsteorien

Finnes det ett alternativ til den Darwinistiske læren om menneskets opprinnelse samt den kristne/religøse læren?

 Darwinismen handler om at mennesket stammer fra apene og har utviklet seg gjennom evolusjon, dermed basta! Den religøse læren er at mennesket er skapt av Gud, dermed basta! Sannheten er, etter min virkelighetsoppfattelse at ingen kan bevise noen av delene. Ingen har observert Gud idet han lagde mennesket. Altså dette er en teori som du må tro på. Ingen har heller observert at et dyr utvikler seg til et annet. Altså dette også en teori man må tro på eller gå ut ifra. Her kommer David Humes teori inn om at "Det finnes ingenting i fornuften som ikke allerede har vært i sansene." Hvis du ikke har sanset en apekatt som blir til ett menneske, så må du altså tro det, eller iallefall håpe at det er det som har skjedd.

Men så til den alternative teorien som jeg tenker kan være en kombinasjon av disse to. Denne teorien er også observert da den er grundig nedskrevet da det skjedde. Skeptisk? Vent litt nå. Det finnes mye ufattelig informasjon der ute som du ikke vet om...... enda. Problemet er at du mest sannsynlig bare har trodd på det som er blitt deg fortalt. Er du oppvokst i et religøst hjem tror du på det foreldrene dine har lært deg. Likevel har du sittet å sett på Discovery Channel og lært om Darwins teori. Du har, som alle andre "surfet" på internett og lest litt om det du allerede ville finne. Det er svært få mennesker her i verden som leser på internett, og setter deg grundig inn i informasjonen de leser. Men hva om det finnes noe mer som kanskje ikke er helt stuerent enda, og som kanskje er litt for ufattelig til å svelge på en gang. Jeg synes uansett at det er en spennende teori. ikke minst fordi at det er grundig vitenskapelig bevis for det. Det er bare et spørsmål om hvordan man tolker de vitenskapelige bevisene.

På webbasen til Rolf Kenneth Myrhe kan du lese om følgende forfattere som har følgende teori:

• Intervensjonsteorien går ut på at Homo sapiens har fått genetisk og/eller kulturell bistand fra en eller flere ET-grupper i fortiden. Erich von Däniken (EvD) er den første og mest kjente talsperson for intervensjonsteorien; den andre personen er Zecharia Sitchin. Vi og vår kultur trenger begge like mye, for de utfyller hverandre fullkomment. EvD er journalisten og eventyreren som reiser Jorden rundt 1-3 ganger hvert år. Han er generalisten som skriver underholdende for det brede folk, og han gir oss profesjonelle fotobøker av det han prater om.

• Zecharia Sitchin er akademikeren, lingvisten og sumer-eksperten som går maksimalt i dybden på en enkelt ET-gruppe (anunnaki’ene fra Nibiru). Ved å ta de sumeriske tekster bokstavlig gir Sitchin oss den sumeriske versjonen av hvordan denne ET-gruppen genetisk modifiserte noen villmennesker for 300.000 år siden. Det genmodifiserte produktet ble så ytterligere genmodifisert i retning av anunnaki’ene ved at anunnaki-mennene hyppig hadde sex og fikk avkom med ”Jordens døtre”, og ved at hybrid-avkommet gjerne fikk opphøyde posisjoner som (fra et darwinistisk perspektiv) økte deres reproduksjonssuksess. Dette resulterte til slutt i den finmodifiserte arten som vi nå kaller Homo sapiens. De sumeriske tekstene forteller oss også om hvordan anunnaki’ene innledet en prosess med å overføre sin kultur til oss ca. 3700 f.Kr., som varte til ca. 560 f.Kr. da hovedgruppen (men ikke alle) forlot Jorden. Sitchins bøker er (med noen unntak) relativt tunge og vanskelige; de er skrevet for de lærde. Som sagt, vi trenger både EvD og Sitchin; de har hver sin misjon og hvert sitt publikum.

Kilde: http://www.rolfkenneth.no/Erich-von-Daniken.html

Jeg synes at Zecharia Sitchin sine teorier og tolkninger av sumeriske tekster virker troverdige. Da jeg leste disse for første gang for noen år siden, følte jeg at det ga en god mening i forhold til Bibelen. Det viser seg, ifølge vitenskapen, at selve Mosebøkene i Bibelen bygger på disse sumeriske tavlene. Bibelen er bare en "nyere" forenklet utgave av disse tavlene. Dette materialet er de elste nedskrivningene som finnes i verden. Jeg synes det er fantastisk at vi idag kan lese skrifter som er eldre enn Bibelen og som beskriver tiden og menneskene som levda da. Hva opplevde de? Hvam var disse gudene som kom ned til jorden? Hva reiste de med? Hvor kom de fra? Ønsker du virkelig å sette deg inn i Zecharia Sitchin sin kronologi, og mer om disse spesielle teoriene kan du lese et "kortfattet" sammendrag på norsk her: Menneskets historie. Dette er satt sammen og oversatt av forfatter Rolf Kenneth Myrhe. God lesing!

(ADVARSEL! Hvis du ikke ønsker å forandre på ditt syn på livet og menneskeheten, og er veldig lett påvirkelig, bør du ikke lese og følge denne linken! Vær smart, følg hjertet!)

Jon Henning